Forbrenning

Hensikt: Finne ut hvilke stoffer pusten din inneholder
Utstyr: et speil, utpust
Framgangsmåte: pust på et speil
Resultatat: Det kommer dogg på speilet. Dogg vil si at i pusten vår er det vanndamp.  

Forbrenning

Vi fylte ett beger opp med kalkvann og blåste ned i det, med ett sugerør. Da skiftet kalkvannet farge i fra klart til hvit.
Forklaring på hva som skjedde:

Ca(OH)2 + CO2 -> CaCO3 (Kalsiumkarbonat) +  H2O

Elevforsøk; vi påviser stivelse

Hensikt:
 Lære å påvise stivlese

Teori: 
Jodløsning (indikator) farger stivelse blått.

Utstyr:
Ett pentriglass, en teskje
Tre ulike stoffer:
Glukose
Sukrose
Stivelse
Jodløsning

Fremgangsmåte
Finn ett petriglass
Ta en teskje av hvert av de tre stoffene
Drypp 2-3 dråper med jodløsning på stoffene
Observer eventuelle fargeforandringer

Resultat

Glukose og Sukrose forandret ingen farge, når vi tilsatte jodløsningen. Stivelsen der i mot, ble lilla.

Vi deler karbohydratene inn i monosakkarider, disakkarider og polysakkarid. 
Stivelsen hører til i polysakkarid.

Vi brenner sukker

Hensikt:
Finne ut hva næringsstoffer består av

Utstyr:
Propanbrenner, fyrstikker, treklype, reagensglass og sukker

Framgangsmåte:
Finne en propanbrenner
Ta ca. 1 ts sukker i et reagensglass.
Hold reagensglasset med en treklype over varmen fra propanbrenneren.

Resultat:

• Når sukkeret i reagensglasset smelter blir det brunt og flytende. 
• Det stiger damp opp fra glasset.

Konklusjon:

• Sukker består av karbon, oksygen og hydrogen. 

                                                                 Smelter sukkeret 

Forsøk, drivhuseffekten

HENSIKT: 

Vi skal undersøke hvordan den naturlige drivhuseffekten fungerer og hvilke konsekvenser det får når vi forsterker den naturlige drivhuseffekten.


UTSTYR: 
Gassbrenner
Glassplate
To glasskar
To isblokker
En stein
Vann

FRAMGANGSMÅTE:

I det første delforsøket skal du undersøke hvordan synlig lys og varmestråling slipper gjennom ei glassplate: 

- Hold ei glassplate opp mot sollyset eller et lysstoffrør. Blir det synlige lyset hindret av glassplaten?

- Antenn en gassbrenner. Hold hånden så nær gassbrenneren som mulig, uten at du brenner deg.

- Be en av de andre elevene om å holde glassplaten mellom gassbrenneren og hånden di. Merker du noen forskjell? Hvordan kan du forklare det du observerer, og hva har dette med drivhuseffekten å gjøre?

I det andre delforsøket skal du undersøke hva som skjer med havnivået når temperaturen stiger:

- Legg den ene isblokka i et av glasskarene. Fyll på med lunkent vann helt opp til kanten av glasskaret. Hva skjer etter hvert som isen smelter?

- I det andre glasskaret legger du isblokka oppå en stein slik at isklumpen blir liggende delvis over kanten av glasskaret og dermed over vannflata. Hva skjer etter hvert som isen smelter?

- La de to karene stå helt i ro til all isen er smeltet, og observer hva som har skjedd. Hvordan kan du bruke det til å forklare hva som skjer på Sørpolen og Nordpolen når temperaturen stiger?

Resultat:  

Etter hvert som isen smeltet la det seg en tykk vannhinne på toppen, men når alt isen var smeltet rant det over på begge to. Viss nordpolen smelter vil det ikke ha noe for havets stigning å gjør, men vil så klart få andre konsekvenser.
Men viss der i mot sørpolen smelter, vil havet stige hele 7 meter, det sier seg selv vil skape store problemer. 

Det synlige lyset blir ikke hindret av glassplaten, men varmen blir regulert. Uten glassplaten ville du brent av deg, men når glassplaten står mellom deg og flammen klarer du å være mye nærmere enn du normalt sett ville klart. Varmen samler seg under glassplaten. 

Drivhuseffekten fungerer på samme måte, som glassplaten. Vi hadde ikke overlevd uten drivhuseffekten. 

Ginavannet

Hensikt: 
Undersøke ulike parametre

Utstyr:
Håv, temperaturmåler, pH-papir, 2 bokser, plansje

Fremgangsmåte: 
Vi gikk ned til Ginavannet, der startet vi med å måle pH verdien av vannet. Rundt vannet så vi etter ulike planter og insekter. For å fange opp insektene, som var på både vannets oveflate og bunn, brukte vi en håv.

Resultat:
Temp. vann: 16
Temp. luft: 17
pH i jord: 8
pH i vann: 6

Planter:
Bjørk
Rogn
Sverdlilje
Blåknapp
Blåtopp
Svartor

Dyr:
Buksvømmer
Ryggsvømmer
Vannkalv
Vannløper

Konklusjon:
Vi lærte hvor de forskjellige insektene befant seg i, og rundt, vannet. Og hvilke planter som vokser rundt.


    
 Kilde : http://www.norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/fuv/josteinovestad/Ark1.htm

En kjente forsker - Albert Einstein

Albert Einstein er født og oppvokst i Tyskland 14. mars 1879, og døde 18. april 1955.
Han er mest kjent for er at han klarte å formulere relativitetsteorien, og er en nobelprisvinner.
Også masseenergiloven er det Einstein som står bak.
Både matematik - og fysikutdanning tok han ved ETH Zürich, men fikk deretter avslag på en rekke jobbsøknader før han fikk fast jobb i syv år ved patentbehandler innen elektromekanikk.
300 vitenskaplige verk er noe av det han ha publisert, men også 150 andre verk som ikke har noe med vitenskap å gjøre, men med blandt annet politik.
Det er ikke uten grunn ar ansiktet hans er et av de mest kjente i verden, og har fått titelen som "århundres person".

Kilde : http://no.wikipedia.org/wiki/Albert_Einstein

Kilde : http://cdn.newsone.com/files/2009/02/albert-einstein.jpg